Ungdommers debatt mot nynorsk

I skole gangen er det ungdommer som skal lære nynorsk, hvorfor er det da sånn at ikke ungdommens meninger og behover for nynorsk ikke har mer innvirkning i debattene om nynorsk i skolen? 

De som er vokst opp med bokmål er ikke vant til å skrive nynorsk. Derfor er det kanskje ikke så dumt å vurdere å ta bort karakterer på sidemål under ungdomskolen og videregående skolen. I år strøk ca 15 % og 35% fikk karakteren 2 når de gikk ut av vgs3. Dette utgjør at halvparten av alle elevene som går ut av videregående har fått dårligere enn en treer. Hvis nynorsk da skulle blitt valgfritt språk ville nok trolig flere valgt bort karakteren sin fra vitnemålet.

Men under debattene har meningen til de som faktisk skal lære nynorsken forsatt for lite å si.

For på en valgfri undersøkelse ved en videregående skole i Moss skrev 400 ungdommer under på valgfri sidemål da fpU kom på besøk. Det er også fler og fler facebook-grupper som dannes mot ikke valgfri nynorsk i skolen, det er til sammen ca 22740 medlemmer i de forskjellige gruppene. Ungdommens vilje burde altså ha større innvirkning i politikken når det kommer til hvilket språk de må lære seg!

Så på tross av at vi må lære oss å klare å forstå og skrive nynorsk på ett viss nivå,
hvorfor kan ikke nynorsk være et valgfritt språk om man vil lære mer enn de mest grunnleggende? Spesielt hvis nynorsk resultatene er så dårlige som de er i dag.


Kilder: http://www.moss-avis.no/nyheter/400-mot-nynorsk-1.4154945

Analyse av " om ungdommens råskap"

Diktet «om ungdommens råskap» er skrevet av Jens Bjørneboe i 1965 i forbindelse med skuespillet til «lykke med dagen.» I dette diktet ha Jens Bjørneboe valg en tradisjonell form f.eks.: strofe 2:

Meget burde de beundre:
Dresden etterlot vi slik:
Som en Tundra med fem hundre

Med fem hundre tusen lik!
Meget burde de beundre:
Vår kultur er høy og rik!

Diktet handler om fortellers forbindelse til dagens ungdom, hvor forteller lurere på hvor alvorlig ungdommen vil ta for seg fremtidens problemer i verden.

Forfatteren Bjørneboe har valgt et oppsett med fem strofer og seks verselinjer i hver strofe. 

Forsettelse kommer! teksten er ikke ferdig og heller ikke fullkommen. 

Analyse av "Hjelpen er der"

Blogginnlegget er en sammensatt tekst skrevet av Emilie Nereng også kjent som Voe, som forteller om sitt besøk til en av ungdomsgruppene ”Child Rights group” i Afrika. Der møtte hun to jenter som ble voldtatt av samme mann samtidig, da de skulle ut å kjøpe soyabønner.

Voe er Norges mest kjente blogger og strekker se ut til Jenter i alders gruppen 12 – 18år til og ville fortelle leserne i Norge hvordan jenter i Afrika har det og få flere til og ville bli planfaddere. Dette utgjør at teksten er en appellativ tekst og bildene i teksten utgjør at teksten er sammensatt. Hun formidler med sterke følelser som smerte og tårer og hennes meninger er sterke og som når hun sier ”Verden er så utrolig urettferdig.”

De to jentene fra Afrika skulle ut å kjøpe soya bønner når mannen sa de skulle komme tilbake senere, det var da de kom tilbake senere mannen voldtok de to jentene om hverandre. Heldigvis visste jentene hva de skulle gjøre pga radioprogrammet Timweni. Saken ble tatt hånd om av Child’s hjelpelinje, og mannen vil trolig nok bli straffet med 14års fengsel.

 Voe legger stor vekt på at hun syns det er deilig at det finnes et system for dette, som funker og teksten er bygget opp av svake skiller mellom innledning, hovedtekst og avslutning. Teksten er også bygget opp av en varierende skrivemåte og bryter opp med egne kommentarer i forellingen. Voe har også skrevet en fortellende tekst slik at det vekker triste følelser i leserne. Det er også tydelig gjentagelse at flere av personene i teksten får vondt av hendelsen. Dette er spesielt med i teksten for å få flere til og ville bli fadder for plan. Hun har også valgt et forhånds vis vanlig bilde for en tekst om voldtekt, foldene hender i fanget uten å vise ansiktet til ofrene.

Nedenfor har hun valgt å ta med et gruppe bilde for å vise barna i ”Child Right Group”. Dette bildet utgjør at innlegget blir igjen litt mer ”rosablogg”- innlegg. Utenom dette bildet synes jeg er var en veldig bra og saklig tekst i forhold til det ”rosabolggere” vanligvis pleier å skrive om og i helheten har teksten en virkning som utgjør at jeg gjerne vil bli planfadder igjen.